Ettervern – tygg litt på ordet. Ettervern. Vern fra hva?

Forfatter: Rita Nilsen, Stiftelsen Retretten, og Borgar Kolstad, ARA døgnseksjon Tyrifjord. Først publisert i 7:p (2. utgave 2016)

Ofte snakkes det om manglende ettervern for den som har vært i lang- eller korttidsdøgnbehandling. De vi oftest hører roper høyest om manglende ettervern, er stort sett alle andre enn den rusavhengige selv. Den såkalte ferdigbehandlede rusmiddelavhengige er opptatt av å få et normalt liv med bolig, jobb, utdanning og god kontakt med familie og venner. Helt eksistensielle ting som er normalt for alle mennesker, og som de ikke kaller for verken ettervern eller meningsfull aktivitet.

Rita Nilsen, leder av Retretten

De rusmiddelavhengige som kommer innom Retretten kommer ofte for hjelp til å takle litt stressende situasjoner. Det kan være angst og depresjon hvor de isolerer seg fra alt sosialt liv. Det kan være ekstrem frykt for økonomisk utrygghet. Det kan være relatert til en bosituasjon som er like håpløs som den var før de ble innlagt i institusjon. Noen har mange uløste utfordringer i forhold til familie og/eller egne barn, og de vet ikke hvordan disse skal løses. Veldig mange er også venneløse etter at de ble rusfrie eller lever med pårørende som selv har et høyt alkoholforbruk. Flere finner seg heller ikke til rette i ulike selvhjelpsgrupper og aktiviteter som er i regi av eks-rusmisbrukere, religiøse organisasjoner eller andre tiltak som er rettet mot tidligere rusmiddelmisbrukere. Felles for mange av disse menneskene er at de har vært i behandlingsinstitusjoner eller tiltak som har vært opptatt av alt annet enn livet som skal leves når pasienten er ferdig hos dem.

Hjelp til videre hjelp
Stiftelsen Retretten har formålet «hjelp til videre hjelp». Det vil si at vi forsøker å hjelpe den som sliter med et avhengighetsproblem med å finne frem til den hjelp de selv gir utrykk for at de trenger. De fleste finner frem til oss via jungeltelegrafen, men det er også flere døgnrusinstitusjoner som benytter oss mot slutten av et opphold, slik at pasientene deres kan bli kjent med oss. Dette er primært med tanke på å forebygge isolasjon og ensomhet, som er den hyppigste årsaken til tilbakefall. De som kontakter Retretten er gjerne institusjoner som har fokus på livet etter institusjonsoppholdet. En av disse er ARA døgnseksjon Tyrifjord. Tyrifjorden er en rus- og avhengighetsinstitusjon innen spesialisthelsetjenesten, med en tverrfaglig sammensatt bemanning hvor noen har egen erfaring med avhengighet.

Pasientene ved Tyrifjorden har sammensatt problemer og kan være der i 17 uker med mulighet til forlengelse. For å hjelpe pasientene best mulig har de under hele behandlingen fokus på hva som må være på plass for å leve rusfritt etter innleggelse. Det er et målrettet og strukturert opplegg som følges, hvor det er et totalavhold fra alle midler med ruspotensiale, også alkohol. I behandlingen jobbes det med de utfordringene den enkelte må ha hjelp til. Det kan være utfordringer relatert til blant annet psykisk helse, økonomi, bolig eller nettverk. Behandlingen foregår både i gruppeterapi, individuelle samtaler, fysisk aktivitet, treningsturer (permisjoner) og timer med psykolog og psykiater. Pasientene og deres familiemedlemmer får også tilbud om fellessamtaler.

Under døgnoppholdet er det ukentlige grupper hvor pasientene møter tidligere pasienter, frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper, slik at de lettere kan oppsøke slike tiltak selv når de kommer hjem. De fleste pasientene ønsker å gå i polikliniske daggruppe etter innleggelsen. Det er daggruppe tre dager i uken. Her kan de gå så lenge de selv opplever det er nødvendig. Det oppfordres at de under daggruppen jobber aktivt med å komme seg inn i utdanning, jobb eller annen aktivitet i regi av NAV og frivillige organisasjoner.

Ingen fasit
Det finnes ingen fasit på hva som trengs etter behandling – det er individuelt. Noen begynner i full jobb eller skole, mens det for andre kan være en stor utfordring å gå på butikken å handle. Det som er viktig er at de blir møtt der de er, at de som skal hjelpe til går ved siden av og ikke foran og forteller hvordan den rusmiddelavhengige skal leve sitt liv.

Det er kanskje mange som vil kalle mye av det arbeidet Tyrifjorden og Retretten gjør for ettervern, men vi kaller det for enten behandling eller støtte på veien mot det livet den rusmiddelavhengige selv har gitt utrykk for at han/hun ønsker seg. Mange av oss tidligere tunge rusmiddelmisbrukere har tatt både utdanning og fått oss jobb. Noen av oss tar på seg verv innen frivillige organisasjoner fordi vi ønsker å gjøre en forskjell for andre. Vi fungerer i storsamfunnet på storsamfunnets premisser på lik linje med andre velfungerende. Det er ikke nødvendig å sykeliggjøre normale aktiviteter som folk flest driver med ved å kalle dem for ettervern eller meningsfull aktivitet bare fordi de blir utført av en tidligere rusmiddelmisbruker.

Ønsker vi at den rusmiddelavhengige skal slutte med misbruk må forholdene ligge til rette for et trygt og forutsigbart liv også etter endt tid i institusjon. Det holder ikke å si «det er ikke vårt bord». Man må gjøre som Tyrifjorden – jobbe med utskrivelsen gjerne før innleggelsen.

About the Author

LMS

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *