En neve å holde i

Tekst og foto: Eva Alnes Holte (Først publisert i 7:p, 2. utgave 2017) 

Innvandrere oppsøker Primærmedisinsk verksted for å snakke om det de ikke tør snakke om med andre. Ofte dreier det seg om rus i familien eller vennekretsen. 

Primærmedisinsk verksted (PMV) – flerkulturelt senter for helse, dialog og utvikling, er et senter som drives av Kirkens Bymisjon i Oslo. Primærmedisin handler om grunnleggende psykososial helse. Dialoggruppene på senteret tar utgangspunkt i den enkeltes hverdag, livsforståelse og helseopplevelse. – Gruppene legger selv planer for hva de ønsker å diskutere ut fra hvilke temaer som er aktuelle, sier fagkonsulent Vilde Reichelt.

Kvinnekafé og fotball

De har også mange aktiviteter på senteret, som internasjonal kvinnekafé, korangrupper, kokkekurs, fotball, gå tur-gruppe, norskkurs og prosjektgrupper som for eksempel Forebyggende rus og kriminalitet. Senteret ble opprettet i 1994 av en bydelsoverlege, Arild Aambø, som så behovet for bedre kommunikasjon med innvandrere som oppsøkte helsetjenesten. Han sørget for å ansette kulturelle tolker, såkalte brobyggere, for å imøtekomme behovet for kulturell oversettelse. En av brobyggerne er miljøarbeider Khadra Ahmed Noor som kom som asylsøker fra Somalia til Norge for 30 år siden. Hennes oppgave er å bygge bro mellom somaliere og instanser og organisasjoner i det norske samfunnet. Siden 1998 har PMV vært en del av Kirkens Bymisjon.

– Rus er haram
Khadra Ahmed Noor og Vilde Reichelt.

Vi møter Vilde og Khadra til en prat om rusavhengighet blant innvandrere og hvordan dette takles av de pårørende. For de aller fleste sitter det langt inne å fortelle at de har et rusproblem i familien. – Rus og alkohol er så tilgjengelig i Norge, i Somalia hører man sjelden om det. Det er haram, forbudt etter islamsk lov. Derfor er det nesten utenkelig at deres barn skal ruse seg, sier Khadra. Likevel – det drikkes også blant en del innvandrerungdommer, men det er liten eller ingen kommunikasjon om dette med foreldrene.

Vilde og Khadra og de andre ved verkstedet opplever at det er blitt litt lettere å få pårørende til å åpne seg om rusproblemer i familien. I enkelte tilfeller ber rusavhengige om hjelp. Tematikken tas stort sett opp indirekte hvor deltakerne spør om råd på vegne av en venn eller bekjent. Det respekteres, og de får de rådene PMV mener de trenger for å være en god hjelper.

Redde for barnevernet

Skammen og redselen for at Barnevernet skal komme og ta barna fra dem, gjør at mange tier i det lengste om at ungdommen har et rusproblem. – Foreldrene vet ikke hvordan det norske systemet kan hjelpe dem. De opplever et stort dilemma mellom hensynet til barna og redselen for systemet, sier Vilde. Khadra, selv firebarnsmor, forstår frykten: – De er fortvilte og redde, de vet ikke hva de skal gjøre for de kjenner ikke det norske samfunnet.

Myteknusere

Noen ganger er situasjonen heldigvis ikke så alvorlig som de pårørende tror. – Siden all rusbruk er ulovlig i muslimske land, kan de tro at alt er farlig. Vår oppgave er også å knuse noen myter, sier Vilde. Hun understreker at PMV først og fremst driver forebyggende arbeid mot rus og kriminalitet. – Vi gir informasjon om rus og misbruk av legemidler og forteller om konsekvenser det kan ha. Arbeidet er finansiert av Helsedirektoratet.

De forteller at tabuet er ekstra voldsomt når det er snakk om kvinnelige rusavhengige. Det hører til sjeldenhetene at kvinner drikker eller tar stoff, men de vet om flere tilfeller av uvettig bruk av legemidler. For eksempel forteller enkelte at de har kjøpt angstdempende tabletter når de er i hjemlandet, som ellers bare kan kjøpes på resept i Norge. Det er ikke helt uvanlig at de benytter seg av dem uten å konsultere doseringen med en lege. På senteret leder sykepleier med videreutdanning i gestaltterapi en gruppe over denne tematikken.

Neven

PMV jobber hovedsakelig forebyggende, og har tradisjonelt sett jobbet inn mot isolerte kvinner med minoritetsbakgrunn. Senteret har de siste årene fått et større fokus på informasjonsarbeid rettet mot menn gjennom det nyopprettete aktivitetshuset «Neven». Mange arbeidsløse menn med lang botid bruker stedet. – Hit kommer de for å spille kort, prate og ha det hyggelig. Vi utvikler og tilbyr aktiviteter de kan delta på, deriblant et forebyggende rus- og kriminalitetskurs, sier Vilde. Hun forteller at mange av mennene aldri har hatt jobb, bare vært på tiltak. En del av dem har rusutfordringer selv eller i nær familie og betror seg til henne. – Det sitter mange innvandrere i norske fengsler på grunn av rus.  Fedrene kan komme til meg og spørre om hva de skal gjøre når sønnen kommer ut av fengselet. Da snakker vi om hva som kan gjøres for at han ikke skal falle tilbake til det gamle miljøet igjen.

I dette arbeidet henter de inn kompetanse fra Uteseksjonen, For Fangers pårørende, Landsforeningen mot narkotika, kriminalomsorgen med flere. – Slike møter er viktige for å bygge opp en tillit til hjelpeapparatet, og det kan motivere til mer aktivt bruk av det.

Oppdras til lydighet

Vilde sier de pleier å oppmuntre pårørende til å snakke med den det gjelder om rusbruket.  Den vanligste sanksjonen er å skyve barna fra seg hvis de oppdager bruk av rusmidler. – Vi oppfordrer til å opprettholde kontakten med barna og ha deres tillit selv om de gjør ting dere som foreldre ikke ønsker. Kadra istemmer at man kan ikke kontrollere ungdommen, men må i stedet snakke med dem. – Foreldrene kan ikke vite at datteren ikke går på kino selv om hun ikke har lov og har sagt hun bare skal besøke en venninne. De må godta at de ikke kan vite alt, for de kan ikke kontrollere alt hun gjør. Men de kan snakke med barna om hva de synes de skal gjøre og ikke gjøre, og fortelle hvorfor de mener det, sier Khadra.

– Og i denne tausheten mellom ungdom/barn og voksne ligger mye av forskjellen på oppdragelsen i Norge kontra andre steder i verden, sier Vilde. – Mens vi i Norge oppdrar barna gjennom kommunikasjon, oppdras mange andre barn i verden til lydig å følge reglene foreldrene setter for dem. PMV tilbyr i samarbeid med Enerhaugen familievernkontor foreldreveiledningskurs for å ta tak i denne problematikken.

Normaliserer problemet

Det meste er likevel likt når det gjelder pårørende av rusavhengige, mener Vilde: – Minoritetsbefolkningen i Norge har akkurat de samme problemer som etniske nordmenn. Vi har også masse tabuer knyttet til psykisk helse og rus, vi har også familier som går på trygd og ikke kan kjøpe klær til ungene sine. Vi synes også det er vanskelig å ta imot hjelp.  Men de opplever det sterkere fordi de har denne fremmedfølelsen i tillegg. Tenk på etnisk norske – hvor mange av dem oppsøker Barnevernet for å få hjelp med ungdommen sin?  Mye av min jobb når brukere betror seg til meg, er å forsøke å normalisere situasjonen, å si at dette rammer mange etnisk norske også, og at det er normalt å bli sint og redd og frustrert – og at det kan være viktig å åpne opp og søke hjelp.

About the Author

LMS

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.