Pårørende med minoritetsetnisk bakgrunn

verdens minoritet

Med midler fra ExtraStiftelsen har LMS jobbet for å nå ut til flere pårørende med minoritetsbakgrunn. Bakgrunnen for prosjektet bunnet i et ønske om at minoritetsetniske pårørende skal ha like muligheter som andre til å motta hjelp, støtte og veiledning.

Gjennom arbeidet har vi sett at utfordringene pårørende med minoritetsbakgrunn opplever ofte er mange og sammensatte. Mange er svært alene om å skulle takle situasjonen. De er alene med tanke på nettverk, og alene med tanke på forståelse og muligheter i det offentlige hjelpeapparat. Vi har også kommet i kontakt med flere organisasjoner, frivillige aktører og lavterskeltilbud som bidrar til viktige møtepunkter.

Informasjonssider på flere språk
For mange er manglende tilpasset informasjon en utfordring. Flere har utfordringer med språket. Det blir et hinder for viktig informasjon og veiledning å nå frem. Gjennom prosjektet har vi fått lagt ut informasjon om ulike rusmidler og hva det vil si å være pårørende, på språkene arabisk, urdu, somalisk, samisk og engelsk.

Ulike forståelser av rusavhengighet
Ulike kulturer har ikke de samme begrepene om rus og psykiske lidelser, slik som vi har i Norge. Av mange blir ikke rusavhengighet sett på som en sykdom, men som et selvforskyldt problem. Det å komme fra en kultur der rus er forbundet med sanksjoner fra familie og samfunn kan gjøre det ekstra vanskelig å være åpen og søke om hjelp for rusproblemer. Det peker også NAKMI (nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse) og Primærmedisinsk verksted (PMV) på.

I arbeidet med å bygge bro og forståelse mellom kulturer møtte vi ulike organisasjoner, nettverk, lavterskeltilbud, engasjerte ildsjeler og frivillige foreninger. Vi ble blant annet kjent med Maqal Radio som har radiosendinger på somalisk. Jamal Abdi som jobber i radiokanalen, snakket om rus- og pårørendetematikk i flere sendinger.

Prosjektet ble avsluttet i 2017. Takk til alle aktørene vi har snakket med og som har sluppet oss inn i deres organisasjon, og til alle pårørende som har snakket med oss og stilt spørsmål slik at vi har lært mer om hvordan hverdagen til minoritetsetniske pårørende er.