Pårørende en ressurs

Det er et behov for å heve kunnskapen om pårørende sine problemstillinger og  deres livssituasjon blant ansatte og ledere i kommunene. Det sier også Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016.

Prosjektet Pårørende en ressurs har som mål å bidra til kunnskapshevingen. Vi ønsker at kommunene ser nytten av å involvere pårørende og at pårørende sine vilkår og tjenester blir styrket. Prosjektet retter seg mot politikere, kommuneledelsen og pårørende til rusavhengige, med en visjon om at pårørende skal være en prioritert gruppe i kommunens arbeid innen rusforebygging. Gjennom å bidra til å heve kunnskapen om pårørende jobber vi for å få økt fokus på pårørendes rettigheter og behov, samt øke fokuset på nytten ved pårørendeinvolvering i kommunepolitikken.

Kommunetorget.no ligger våre 10 anbefalinger til tjenesteytere som jobber med lokalt rusarbeid. Vi har også skrevet for Oslo universitetssykehus om pårørendeinvolvering. Familie og nettverk kan være gode ressurser og samarbeidspartnere for pasienter gjennom et behandlingsforløp.

Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Gjennom midlene har blant annet tre pårørendehistorier blitt gjenfortalt i på film. Historiene deres er ulike men språket deres er felles: Pårørende ønsker å bli involvert.

Morten er 27 år. Søsteren hans har slitt med rus siden han var 13 år.

– I ungdomstiden  følte jeg meg veldig alene. Jeg følte at jeg var den eneste som hadde dette problemet i verden. Jeg skulle ønske jeg ble møtt med at det finnes faktisk en plass for deg og.

Åse Kristin er 30 år. Hun er sykepleier, og har 2 barn. I femten år har hun vært pårørende til en søster som har slitt med rus.

– Pårørende trenger hjelp fordi det er så stor belastning å ha en rusmisbruker i familien. Du får på en måte aldri fred, for du må alltid vite hvor de er. Har de det bra? Har de mat? Har de drikke? Klarer de seg til i morgen? Er hun inne? Er hun ute? Du er hele tiden i beredskap, og derfor tror jeg pårørende trenger hjelp, fordi det er en rett og slett for stor belastning.

De var en familie på fem. Nå er de bare fire igjen. Robert mistet sønnen sin for tre år siden.

– Det å være pårørende har vært en utrolig tøff kamp. Det er den tøffeste kampen jeg har vært i noen gang. Det som gjør det ekstra tøft er at kampen varer i så mange år. Det er ingen som ivaretar deg. Du føler deg veldig alene.

Det er grundig dokumentert at pårørendeinvolvering gir god effekt i behandling og oppfølging. I tillegg bidrar det ofte til å bedre forholdene innad i familien. Det er lettere for pårørende å være en ressurs når de får informasjon og veiledning, enn når de stenges ute. Det er lettere å ivareta andre i vanskelige situasjoner når man selv får støtte. Mange pårørende lever med vanskelige erfaringer og vedvarende belastninger. Dersom de forblir usynlige for hjelpeapparatet kan de selv sitte igjen med ubehandlede traumer og senskader uten å være klar over det selv.

  • Ikke gå alene med alt. Søk hjelp om du har det vanskelig. Det finnes støtteordninger og avlastningstiltak for deg som har særlig tyngende omsorgsoppgaver
  • Våg å stille krav til hjelpeapparatet. Ansatte i både spesialisthelsetjenesten og i kommunene er pliktet til å gi pårørende generell veiledning og informasjon dersom pårørende ønsker det
  • Våg å stille krav til den rusavhengige. Ofte er krav og grensesetting til stor hjelp for den det gjelder
  • Finn ditt fristed der du kan tenke på noe fint eller absolutt ingenting
  • Involver familien. Ofte kan hele familien ha god nytte av familieterapi eller veiledning
  • Snakk med andre pårørende og hør hvordan de har opplevd og løst tilsvarende situasjoner som du står i nå. Det finnes veiledningssentre og pårørendeorganisasjoner som kan dele erfaringer og kompetanse og tilby støtte, veiledning og kurs
  • Vær åpen. Snakk om hvordan du har det med noen du stoler på. Altfor mange isolerer seg når de har det vanskelig
  • Vær til stede. Vis at du bryr deg. Vær en samtalepartner og støttespiller
  • Ikke snakk nedsettende om de med rusproblemer. Som regel er rusen et symptom på psykisk sykdom eller andre problemer
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet om du er vitne til omsorgssvikt
  • Ta deg tid. Har du noen gang opplevd en livskrise? Pårørende du møter gjør kanskje det akkurat  i det du møter dem. Hvordan oppfører mennesker seg i kriser? For noen kan denne krisen ha vart lenge. Pårørende kan trenge hjelp fra fagfolk som kan se de større linjene og bidra til å sortere
  • Informer. Gi generell informasjon. Dette er verdifulle knagger for pårørende, både i en uoversiktlig hverdag og i krise. Du bryter aldri taushetsplikten ved å gi generell informasjon. Hold pårørende oppdatert og informer om de ønsker å være involvert
  • Ta i mot informasjon. Snakk med pårørende som kontakter deg. Pårørende sitter inne med mye viktig informasjon. Kanskje broren som ringer deg vet at det var 10 valium som ble inntatt ved forrige selvmordsforsøk. Kanskje moren som ringer deg vet hvorfor datteren ikke dukket opp på møtet i dag. Dette har ingenting med taushetsplikten å gjøre
  • Insister og vis støtte. Mange pårørende har lett for å glemme seg selv og egne behov i sin iver etter å ivareta den rusavhengige. Mange opplever fysisk og psykisk vold. Fra trusler om selvmord og selvskading til mer konkrete kriser som pengeinnkrevere og razziaer. Spør pårørende om det er noe de trenger. Vis at du bryr deg. Ikke slipp tanken før de har blitt sett og anerkjent
  • Involver brukerorganisasjoner. Det finnes mange flinke folk i brukerorganisasjonene på feltet.  Her jobber det likepersoner som har gått igjennom mye av det samme pårørende nå gjennomgår. Å snakke med noen som har opplevd de samme utfordringene og dilemmaene er av stor verdi. På flere områder vil likepersoner kunne avlaste og supplere kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at dere slipper merarbeid og at pårørende får et bedre tjenestetilbud
  • Samarbeid. Husk på samarbeidspartnerne dine. Det er en veldig styrke i samarbeid mellom sykehus, kommune og brukerorganisasjoner. Både rusavhengige og pårørende har krav på gode og koordinerte tjenester. Du som tjenesteyter skal ikke stå alene i situasjonen. Det beste tjenestetilbudet for pårørende bygger både på profesjonskunnskap og erfaringsbasert kunnskap
  • Ikke bruk taushetsplikten som stengsel. Dersom du ovenfor pårørende benytter taushetsplikten som stengsel for informasjon mister du samtidig viktige komparentopplysninger. Dette er kunnskap som både er av verdi for den rusavhengiges prognose, og for pårørendes tillit til deg
  • Vær til stede i kriser og ved dødsfall. Sørg for at pårørende får bistand og oppfølging ved kriser, selvmord og overdosedødsfall. Ved andre brå dødsfall er kriseteamet automatisk på plass, men kommunene er ikke pålagt å ha et kriseteam ved selvmord eller overdosedødsfall, selv om pårørendes behov er like prekære. Vanlige reaksjoner i krisesituasjoner er sjokk og forvirring. Bidra til struktur og trygghet. Tilby informasjon om tilbud og tiltak så pårørende ikke blir stående igjen alene. Dette er av stor verdi gjennom søvnløse netter
  • Gi pårørende et kontaktpunkt. For pårørende er det å ha et kontaktpunkt å forholde seg til av stor verdi. Mange pårørende er slitne av å være kasteballer mellom ulike instanser og personer i tjenesteapparatet. Sørg for at pårørende blir fulgt opp, og at det er tydelig hvor de kan få bistand og hjelp
  • Bruk verktøyet. Det finnes en mulighet, som gjør at du som ansatt kan får til både brukermedvirkning og pårørendeinvolvering på en veldig god måte. Vi kan kalle det for gode samarbeidsmøter, hvor bruker kan ha med seg pårørende hvis han eller hun vil. Bruker må da helst velge en som han eller hun stoler på, og som kan bli en positiv kraft i tilfriskningen. Dette er noe du og bruker kan snakke sammen om. Muligheten er samarbeid, og verktøyet heter individuell plan

Les mer om hva du som tjenesteyter kan gjøre, på Kommunetorget.no.